Reviews

1. http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7766139

2. http://www.kunstforum.as/2011/09/kunst-eller-ikke-–-det-er-sporsmalet/



1.


MONA PAHLE BJERKE
I «Munch etc» presenteres nye arbeider av kunstneren Markus Brendmoe.
Mona Pahle Bjerke BRUK

Om utstillingen

  • Tittel: «Munch etc»
  • StedStenersenmuseet, Oslo
  • Kunstner: Markus Brendmoe
  • Periode: 25. august - 2. oktober
Tittelens tvetydige «etc» harselerer med det faktum at vi ikke har noen som kan sidestilles med den gamle mesteren.
Det er ikke akkurat slik at vi kan nevne i fleng.

Munchs ansikt

Brendmoes prosjekt er selvfølgelig heller ikke et forsøk på å sidestille seg selv med Munch. Tvert imot tematiserer han nettopp Munchs status som den enestående kunstneren han er, og fortsatt vil være.
Prosjektet er et humoristisk, men også inderlig uttrykk for en malers kamp for å finne sin plass i mesterens veldige slagskygge.
«Selvportrett med sigarett» (Foto: Stenersenmuseet)
Markus Brendmoe: «Selvportrett med sigarett». Oktober 2010. Akryl på lerret.
Foto: Stenersenmuseet
«Portrett av Edvard Munch» (Foto: Stenersenmuseet)
Markus Brendmoe: «Portrett av Edvard Munch». Januar 2011. Kull på papir.
Foto: Stenersenmuseet
Fra Markus Brendmoes «Munch etc» (Foto: Stenersenmuseet)
Markus Brendmoe: «Selvportrett med sigarett». Mai 2011. Akryl på lerret.
Foto: Stenersenmuseet
Han utforsker både Munchs formspråk, men fremfor alt er det den verdensberømte kunstnerens ansikt som står i fokus. Om og om igjen maler og tegner han Munchs karakteristiske ansiktstrekk basert på flere av de mest berømte selvportrettene.

Inn i en kunstnerisk prosess

Markus Brendmoe har markert seg på den norske kunstscene i snaue tretti år. Han hadde sitt gjennombrudd med en separatutstilling på AFM i 1995.
Han er kjent for å jobbe med maleri og tegning som del av større installasjoner.
I installasjonene hans har man ofte en opplevelsen av å komme inn i et atelier eller rett inn i en kunstnerisk prosess, med halvferdige arbeider, treplater, lerreter stilt opp mot veggen, med malingsspann og pensler på gulvet.
I denne utstillingen har han skrelt bort alt dette, og viser bare malerier på vegg, sobert og klassisk.

Tegner selv når han maler

Jeg synes det er uhyre sterke, interessante bilder.
Uten sammenlikning forøvrig makter han litt på samme måte som Bjarne Melgaard å trekke brede, åpenbare veksler på Munch og referere til dette selvfølgelig langt mer betydelige forbilde – uten å fremstå som en banal kopist.
Både når det gjelder Melgaard og Brendmoe handler dette selvfølgelig om maleriske ferdigheter. Man er rett og slett god nok til eksplisitt å male i skyggen av og fotsporene til Munch.
Brendmo har enda en ting felles med Melgaard: Han tegner alltid, selv når han maler. Det er streken som binder det hele sammen og skaper nerven.
Dette er et slektskap de begge har med Munch selv.

I håndgemeng med Munch

Bildene er interessante uttrykksmessig, men også fordi de rommer mange interessante ideer. De har et dypt slektskap med Edvard Munchs kunst, men er samtidig noe helt annet.
Det kun å låne elementer fra Munch er på mange måter et ganske billig triks, en enkel måte å skape gjenkjennelse, litt sånn som vi ser det i Unni Askelands Munch-appropriasjoner som overhodet ikke bidrar med noe eget.
Brendmoe går på en helt annen måte i dialog, ja så å si i et slags håndgemeng med mesteren i sine malerier.
Med en blanding av inderlighet og distanse opplever man at han virkelig har kjempet med sine malerier.
I maleprosessen trer hele tiden Munchs ansikt frem i lerretet som et inspirerende forstyrrende, alltid tilstedeværende element i maleriet. Slik det er, og må være for en kunstner som arbeider med et ekspressivt malerisk uttrykk.

Stedsspesifikt prosjekt

Dette er jo også interessant som det vi kan kalle et stedsspesifikt prosjekt.
Utstillingen handler ikke bare om en malers kamp i skyggen av en verdenskunstner, men også om en institusjon: Stenersenmuseets svanesang som selvstendig visningsarena før den vil forsvinne, eller i hvert fall usynliggjøres og slukes opp av den større turistmagneten, Munch-museet.
Dette er slik jeg ser det en meget interessant tilleggsdimensjon.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
«Selvportrett med sigarett» (Foto: Stenersenmuseet)
Markus Brendmoe: «Selvportrett med sigarett». Mai 2011. Akryl på lerret.
Foto: Stenersenmuseet

Stillheten etter skriket

Det er altså ikke de kjente ikoniske motivene til Munch Brendmoe tar fatt i, han fokuserer på kunstneren selv. Men blant de mange sterke studiene av Munchs eget ansikt finnes også et slags unntak, nemlig en underlig, sterk, ubekvem versjon av Skrik.
I en fragmentert, nærmest collageaktig stil ser vi et merkelig maskeaktig ansikt med lukkede øyne, med tunge øyelokk, og lange Dalí-aktige vipper.
Markus Brendmoe: «Skrik» (Foto: Stenersenmuseet)
Markus Brendmoe: «Skrik». August 2009. Akryl og kull på lerret.
Foto: Stenersenmuseet
Munnen er lukket nærmest forknytt. Skikkelsen holder hendene om ansiktet, og det er denne gesten alene som knytter motivet til Munchs aller mest berømte bilde.
Jeg tenker med en gang at dette er stillheten etter skriket, den langsomme sønderrivende sorgen.
Kunstneren forteller meg at bildet også er inspirert av et forferdelig avisfotografi han så etter terrorangrepet i London sommeren 2005, der en person satt med begge hender om ansiktet og holdt på plass en brannskadelindrende maske av noe slag.
Her makter han med et enkelt grep, og lade denne smertefulle fliken av virkelighet med Munchs mektige redselsuttrykk.

Uttrykksstyrke

Det er sjeldent maleri har en slik frisk kraft og uttrykksstyrke. Det eneste kritikkverdige ved denne utstillingen er at den tas av plakaten allerede 2.oktober.
Her er det bare å kaste seg på en sykkel, en buss, eller et fly for å få dette med seg!
«Selvportrett med sigarett» (Foto: Stenersenmuseet)













2. KUNSTFORUM: Kunst eller ikke – det er spørsmålet 
Hilde Hernes - 27.09.2011

I utstillingen Munch etc. på Stenersenmuseet tar Markus Brendmoe utgangspunkt i Edvard Munchs kunstnerskap og vrir og vrenger kjente motiver til det ugjenkjennelige. Målet er å stille spørsmål ved originalitet, kunstdefinisjonen og museumskonteksten.
Markus Brendmoe er en kunstner som er kjent for å dekonstruere, ødelegge, gjenskape og leke med kunstkonvensjonene. I utstillingen Munch etc. på Stenersenmuseet stilles spørsmålet: Hva er kunst? 


Ved å basere utstillingen på den kanoniske kunstneren Edvard Munch ønsker Brendmoe å stille spørsmål ved om det er mulig å skape kunstnerisk originalitet ved å forholde seg til tidligere historiske kunstverk. 


Definisjonen på kunstverket 
I utstillingen forholder Brendmoe seg til ulike motiver hentet fra Edvard Munchs kunstnerskap, som motivene Selvportrett med sigarett og Skrik, i tillegg til emner som Melankoli og Sjalusi. Disse motivene reproduserer han på ulike måter. 
Brendmoe gjør som Andy Warhol engang gjorde – han repeterer de få motivene han bruker i utstillingen på en måte som nesten vanner ut inspirasjonskilden Munch. Der Warhol brukte trykkekunsten og sine assistenter, maler og tegner Brendmoe de ulike versjonene av det repeterende motivet selv: Det virker som om han gjør dette ved å legge en maske utenpå hovedobjektet (motivet Selvportrett med sigarett), med resultater som varierer fra klovneri til dysterhet til naivt til syttitallskontekst. Men han klarer å holde litt igjen – det er noe med hans verk eller den samlede kolleksjonen som gjør at verkenes inspirasjonskilde blir sittende fast i minnet. 


 Når man står i midten av et rom omgitt av det samme repeterende motivet, er det nesten som om motivet begynner å stille spørsmål omkring seg selv og sin eksistens. Ifølge Stenersenmuseets presseskriv skal betrakteren undre seg over definisjonen av et kunstverk og hva kunstnerisk originalitet er for noe. Det er ingen tvil: Markus Brendmoe problematiserer definisjonen av kunstverket. 


Selvportrett med sigaretts motsetning 


 I det første utstillingsrommet blir jeg fanget av noen store og fargesterke malerier: Det er fire ulike versjoner av Edvard Munchs bilde Selvportrett med sigarett. Disse akrylmaleriene er, i motsetning til Munchs melankolske og dystre stemning, malt i rosa og rødtoner. Det nærmest gløder av dem. Dette gjelder for mange av hans andre kunstverk også – hele regnbuens fargeskala er representert her, ofte i grelle og neonaktige farger. Kunstverkene til Brendmoe er enten ekstremt fargerike eller i motsatt tilfelle ensfargede med en enorm dysterhet i seg. Verkene er vampyraktige: De gir næring til lysten å se, samtidig som de griper tak i meg som om de skal vrenge innvollene ut av meg. Dette, på tross av kunstverkenes enkelthet. De fleste av maleriene henger i formasjoner på veggene. I tillegg er det hengt opp, nærmest som en collage, et stort antall tegninger og skisser på veggene. Brendmoe viser både malerier og tegninger. 


Kunst eller trash 


 Utstillingen Munch etc viser spesielt en kollasje som skiller seg drastisk ut i all sin beskjedenhet, dette er et lite innrammet verk som er utført i blandingsteknikk. Det ser ut som om Markus Brendmoe har printet ut motivet Selvportrett med sigarett av Edvard Munch, for deretter å ha klasjet på noen streker. Disse strekene eller rablingen til Brendmoe, virker nærmest å være sølt utover arket. Det printede motivet med Brendmoes egne malerstrøk ovenpå, er blitt innrammet med glass og ramme – som et eget kunstverk av Brendmoe. Hvem sitt verk er egentlig dette? Her stiller igjen Markus Brendmoe spørsmål ved både originaliteten av verket og om hva kunst er. Spørsmålet om dette verket, hvis verk, er såkalt god eller dårlig kunst blir likegyldig. For, på tross av det dekorative aspektet, – er det i det hele tatt kunst? Hvis man legger sammen denne kollasjen med de andre repeterende fargesprakende maleriene, kan det virke som om kunstneren indirekte latterliggjør en god del av kunsten som lages i dag, altså samtidskunsten. Dette kan tolkes ut i fra referansene som han malerisk har gitt pekere til i verkene sine – de ulike kontekstene nevnt tidligere. Resultatet av sammenslutningen kan dermed bli sammenfattet ved spørsmålet: lages det kunst i dag eller er det bare reproduserbart trash? 


Hva er originalitet? 


Ved at Markus Brendmoe skaper et ukjent antall varianter av motivet Selvportrett med sigarett, henviser han direkte til problemstillingen om originalitet i kunsten. I Munch etc forholder Markus Brendmoe seg hele veien til den historiske kunstneren Edvard Munch: ved å ta i bruk den avdøde kunstnerens motivkrets gir Brendmoe pekere til den tidligere kunsthistoriske konteksten, samtidig som han videreutvikler Munchs kunstverk i samtidens kunsthistorie. Brendmoe blir derfor også iscenesatt gjennom sine egne tegnestreker og malerstrøk. Han frister oss med den avdødes kunsthistoriske kontekst, samtidig som han gjør vold mot den ved sine naivistisk, forenklede og ikke minst lettfattelige tilnærming. Gjennom kunstnerens egen iscenesettelse i verkene – skjer det også en undersøkelse av hans egen kunst som kunst i tilknytning med Munchs kunst som kunst. Det er snakk om utforsking av kunstkonvensjoner og definisjoner fra ulike tidsspenn. 


Museumskonteksten 


 Markus Brendmoe kunne ha undersøkt Munchs tematikk på flere måter enn han gjør i utstillingen, med det er ikke poenget. Han stiller ut verkene sine i en museumskontekst – som kunstverk. Ved å gjøre dette problematiserer han først og fremst sine egne utstilte verk i utstillingen – er dette egentlig kunstverk? Som nevnt tidligere, stiller han spørsmål både ved originaliteten av kunstverkene og ved samtidskunstens bruk av reproduksjonsformer. For det andre problematiserer Brendmoe museumskonteksten, hva som stilles ut i museene i dag, og derigjennom hva definisjonen på et kunstverk er. Kunstneren undersøker det han sier han skal gjøre i utstillingen Munch etc. De utstilte verkene er fascinerende, et faktum som er av mindre betydning siden de fungerer som verktøy i denne sammenhengen. Brendmoe griper tak i en essensiell og evigvarende problematikk på vegne av dagens kunst: på en suggererende måte klarer han å fange oppmerksomheten til betrakterne som gjennom sine øyne tvinges til å se den repeterende granskningen av materialene på veggen. Verk eller ikke – det er spørsmålet.




3. VG:



No comments: