2. http://www.kunstforum.as/2011/09/kunst-eller-ikke-–-det-er-sporsmalet/
1.
MONA PAHLE BJERKE
Publisert 26.08.2011 15:46.
2. KUNSTFORUM: Kunst eller ikke – det er spørsmålet
Hilde Hernes - 27.09.2011
I utstillingen Munch etc. på Stenersenmuseet tar Markus Brendmoe utgangspunkt i Edvard Munchs kunstnerskap og vrir og vrenger kjente motiver til det ugjenkjennelige. Målet er å stille spørsmål ved originalitet, kunstdefinisjonen og museumskonteksten.
Markus Brendmoe er en kunstner som er kjent for å dekonstruere, ødelegge, gjenskape og leke med kunstkonvensjonene. I utstillingen Munch etc. på Stenersenmuseet stilles spørsmålet: Hva er kunst?
Ved å basere utstillingen på den kanoniske kunstneren Edvard Munch ønsker Brendmoe å stille spørsmål ved om det er mulig å skape kunstnerisk originalitet ved å forholde seg til tidligere historiske kunstverk.
Definisjonen på kunstverket
I utstillingen forholder Brendmoe seg til ulike motiver hentet fra Edvard Munchs kunstnerskap, som motivene Selvportrett med sigarett og Skrik, i tillegg til emner som Melankoli og Sjalusi. Disse motivene reproduserer han på ulike måter.
Brendmoe gjør som Andy Warhol engang gjorde – han repeterer de få motivene han bruker i utstillingen på en måte som nesten vanner ut inspirasjonskilden Munch. Der Warhol brukte trykkekunsten og sine assistenter, maler og tegner Brendmoe de ulike versjonene av det repeterende motivet selv: Det virker som om han gjør dette ved å legge en maske utenpå hovedobjektet (motivet Selvportrett med sigarett), med resultater som varierer fra klovneri til dysterhet til naivt til syttitallskontekst. Men han klarer å holde litt igjen – det er noe med hans verk eller den samlede kolleksjonen som gjør at verkenes inspirasjonskilde blir sittende fast i minnet.
Når man står i midten av et rom omgitt av det samme repeterende motivet, er det nesten som om motivet begynner å stille spørsmål omkring seg selv og sin eksistens. Ifølge Stenersenmuseets presseskriv skal betrakteren undre seg over definisjonen av et kunstverk og hva kunstnerisk originalitet er for noe. Det er ingen tvil: Markus Brendmoe problematiserer definisjonen av kunstverket.
Selvportrett med sigaretts motsetning
I det første utstillingsrommet blir jeg fanget av noen store og fargesterke malerier: Det er fire ulike versjoner av Edvard Munchs bilde Selvportrett med sigarett. Disse akrylmaleriene er, i motsetning til Munchs melankolske og dystre stemning, malt i rosa og rødtoner. Det nærmest gløder av dem. Dette gjelder for mange av hans andre kunstverk også – hele regnbuens fargeskala er representert her, ofte i grelle og neonaktige farger. Kunstverkene til Brendmoe er enten ekstremt fargerike eller i motsatt tilfelle ensfargede med en enorm dysterhet i seg. Verkene er vampyraktige: De gir næring til lysten å se, samtidig som de griper tak i meg som om de skal vrenge innvollene ut av meg. Dette, på tross av kunstverkenes enkelthet. De fleste av maleriene henger i formasjoner på veggene. I tillegg er det hengt opp, nærmest som en collage, et stort antall tegninger og skisser på veggene. Brendmoe viser både malerier og tegninger.
Kunst eller trash
Utstillingen Munch etc viser spesielt en kollasje som skiller seg drastisk ut i all sin beskjedenhet, dette er et lite innrammet verk som er utført i blandingsteknikk. Det ser ut som om Markus Brendmoe har printet ut motivet Selvportrett med sigarett av Edvard Munch, for deretter å ha klasjet på noen streker. Disse strekene eller rablingen til Brendmoe, virker nærmest å være sølt utover arket. Det printede motivet med Brendmoes egne malerstrøk ovenpå, er blitt innrammet med glass og ramme – som et eget kunstverk av Brendmoe. Hvem sitt verk er egentlig dette? Her stiller igjen Markus Brendmoe spørsmål ved både originaliteten av verket og om hva kunst er. Spørsmålet om dette verket, hvis verk, er såkalt god eller dårlig kunst blir likegyldig. For, på tross av det dekorative aspektet, – er det i det hele tatt kunst? Hvis man legger sammen denne kollasjen med de andre repeterende fargesprakende maleriene, kan det virke som om kunstneren indirekte latterliggjør en god del av kunsten som lages i dag, altså samtidskunsten. Dette kan tolkes ut i fra referansene som han malerisk har gitt pekere til i verkene sine – de ulike kontekstene nevnt tidligere. Resultatet av sammenslutningen kan dermed bli sammenfattet ved spørsmålet: lages det kunst i dag eller er det bare reproduserbart trash?
Hva er originalitet?
Ved at Markus Brendmoe skaper et ukjent antall varianter av motivet Selvportrett med sigarett, henviser han direkte til problemstillingen om originalitet i kunsten. I Munch etc forholder Markus Brendmoe seg hele veien til den historiske kunstneren Edvard Munch: ved å ta i bruk den avdøde kunstnerens motivkrets gir Brendmoe pekere til den tidligere kunsthistoriske konteksten, samtidig som han videreutvikler Munchs kunstverk i samtidens kunsthistorie. Brendmoe blir derfor også iscenesatt gjennom sine egne tegnestreker og malerstrøk. Han frister oss med den avdødes kunsthistoriske kontekst, samtidig som han gjør vold mot den ved sine naivistisk, forenklede og ikke minst lettfattelige tilnærming. Gjennom kunstnerens egen iscenesettelse i verkene – skjer det også en undersøkelse av hans egen kunst som kunst i tilknytning med Munchs kunst som kunst. Det er snakk om utforsking av kunstkonvensjoner og definisjoner fra ulike tidsspenn.
Museumskonteksten
Markus Brendmoe kunne ha undersøkt Munchs tematikk på flere måter enn han gjør i utstillingen, med det er ikke poenget. Han stiller ut verkene sine i en museumskontekst – som kunstverk. Ved å gjøre dette problematiserer han først og fremst sine egne utstilte verk i utstillingen – er dette egentlig kunstverk? Som nevnt tidligere, stiller han spørsmål både ved originaliteten av kunstverkene og ved samtidskunstens bruk av reproduksjonsformer. For det andre problematiserer Brendmoe museumskonteksten, hva som stilles ut i museene i dag, og derigjennom hva definisjonen på et kunstverk er. Kunstneren undersøker det han sier han skal gjøre i utstillingen Munch etc. De utstilte verkene er fascinerende, et faktum som er av mindre betydning siden de fungerer som verktøy i denne sammenhengen. Brendmoe griper tak i en essensiell og evigvarende problematikk på vegne av dagens kunst: på en suggererende måte klarer han å fange oppmerksomheten til betrakterne som gjennom sine øyne tvinges til å se den repeterende granskningen av materialene på veggen. Verk eller ikke – det er spørsmålet.
3. VG:
No comments:
Post a Comment